Når ingrediensene ikke forteller alt

Hva er ingrediensene i denne?

Poenget med å lese ingrediensene

Ingrediensene på matemballasjen er det en del som leser. Man vil vite sånn ca hva man spiser. Hvor mye sukker, fett og kalorier er det i denne? Hvilke produkter inneholder fæle E-stoffer? For andre er det å lese all den mikroskriften et unødvendig stress. For meg er det helt nødvendig å lese dem nøye. Produkter som tilsynelatende er svært like kan være avgjørende ulike for matallergikere. For hvilken pølse er med og hvilken er uten løk? Dette er en ting de fleste tenker lite over, men som jeg til stadig må forholde meg til. De fleste ingredienser i matvarene i butikken er listet opp på emballasjen. Dette er et krav i følge lovverket. For folk som har matallergier eller intoleranser er denne informasjonen uvurderlig. Likevel så er den noen ganger ikke tilstrekkelig. For det er noen samlebetegnelser er lovlige å bruke. For hva betyr egentlig «krydder», «urter» og «urteoljer»?

 

Krydder ganger to er blant ingrediensene i Grandiosa

Krydder… og Krydder en gang til!

I utgangspunktet er dette et uttrykk for forenkling. For produsentene blir det litt færre ord å trykke, og rom for «hemmelige» ingredienser. Vaghet er på mange måter et rent praktisk grep. Dessverre, så er ikke dette praktisk for alle.

Hvorfor er det egentlig så viktig?

Fra tid til annen kommer det nyhetsoppslag som forteller oss om feil eller villedende merking av produkter. Da blir det gjerne litt oppstyr. Dog holder det kun til en liten spalteplass gjemt i midten av avisen. Folk blir litt sure om de føler seg «lurt». Kanskje irritert. Spesielt hvis info om sukkerinnholdet er feil. For noen av oss, så er dette langt mer dramatisk enn produsenter som forsøker å tjene litt mer penger på hendige «feiltrykk». Varedeklarasjonen er også et uttrykk for hvor ærlige produsentene er med forbrukerne sine. Mangelfull eller feilaktig informasjon gir svekket tillit, og i verste fall alvorlige allergiske reaksjoner.

Aftenposten2014-11-14 09.10.22 om feilmerkeing av ingredienser

Aftenposten: 2014-11-14.

 

 

Dersom man er allergisk eller intolerant ovenfor et spesifikt krydder eller en urte blir dette problematisk. Vanlige ingredienser som løkpulver og paprikakrydder gir meg kraftige reaksjoner. Begge kan inngå i betegnelsen «krydder». Når da ingrediensene på pakningen ikke forteller om disse er i maten eller ikke er dette svært problematisk. Man ender opp med to alternativer.

  1. Kontakte produsenten og spørre om en fullstendig liste over ingrediensene i matvaren.
  2. Teste ut matvaren ved provokasjonsmetoden på egen hånd.

Det første er tungvindt, og svært lite effektivt. Å måtte vente på et svar på en epost forhindrer impulskjøp. Å stå i telefonkø på et sentralbord hvor de ikke kan besvare slike detaljspørsmål leder kun til frustrasjon. Produsentene er heller ikke spesielt effektive i å komme med svar. Min første forespørsel ble besvart først etter 3 uker og da ved andre purring. Kort tid står det i kontaktskjema til Grandiosa, det var villedende. Nå er linken død, de vil visst ikke ha spørsmål de ikke ønsker å svare på.

Provokasjonsmetoden er ikke et særlig godt alternativ, og så langt det er mulig vil man jo helst unngå å utsette seg for potensielle reaksjoner. Har man uflaks er det jo død og pine i et par uker. For personer med hyperallergi er det i værste fall dødelig, og ikke et alternativ i det hele tatt.

Uklare ingredienser

Hvilke urter? Hvilke krydder? Slike ingredienser gir flere spørsmål enn svar.

Så her er min lille oppfordring til matvareprodusentene. Please, skriv opp alle ingrediensene i matvarene deres! Eller gi oss i hvert fall en fullstendig innholdsdeklarasjon på nett.

 

Leave a Comment