Matanmeldelse – Rica Park hotel Sandefjord

Rica Park hotel

Forrige helg var jeg på konferanse på Rica Park Hotel i Sandefjord. Alle måltider var inkludert i konferansen. Å dra på hotell med FODMAP-intoleranse er noe skummelt. Man legger på sett og vis helsa i hendene på et fremmed kjøkken. Opplevelsene med dette har variert veldig, og derfor vil det fra tid til annen bli presentert anmeldelser.

Med Carl I. Hagen på Rica Hotel

Meg og et par andre gjester. Kjekt med Carl I. Hagen.

Ettersom oppholdet var planlagt i god tid hadde hotellet fått tilsendt listen min i forkant.

Buffétkaos på Rica Hotel

Første måltid var lunsj på lørdagen. Vi var 400 mennesker som alle var omtrent like sultne. Det var på grensen til kaos i begynnelsen, før folk fant ut av hvor man kunne få mat og hvor man kunne sette seg. Da jeg først fikk litt oversikt så jeg at det var plassert skilt som sa: «Ved alvorlige matallergier, kontakt personalet.» Da var det bare å spørre nærmeste person i kokkelue. Han gav meg snart trygget om at jo, han kjente til den lange listen min. Han viste meg vei til en annen buffé hvor det var litt mindre kaos, og noen sushibiter som var trygge for meg å spise litt av. I mellomtiden laget han noe eget (og ukjent) til meg på kjøkkenet.

Sushibitene var gode nok for meg som absolutt elsker sushi. Men de hadde den litt sånn for søte, kornete konsistensen på risen som du vanligvis finner i pakkene i matvarebutikkene, og scampien var noe seig. Pen anrettning, god syltet ingefær og ørretrogn trakk opp. Mangelen på glutenfri soyasaus skuffet. Alt i alt, så var det en helt grei forrett til lunsjen. Så kom hovedretten. Spesiallaget til meg, en salat med babymozzarella, kalde kalkunskiver, babytomater, agurk og et utvalg grønne og røde bladsalater. Jeg knasket ivrig på tomat og mozzarella, så agurk og litt salat og kalkun. Det var en gjennomført god salat, selv om kalkunkjøtt naturlig er en smule tørt å servere uten dressing eller olje. Jeg spiste derfor ikke mye av kalkunkjøttet, og etterlot mesteparten av salaten da jeg rett og slett ikke tåler så store mengder. Som en liten dessert, (for man må bare ha dessert til hvert måltid på hotell), tok jeg med meg en liten grønn gelé. Definitivt standardvarianten fra Freia, men det funker. Da lå jeg etter tidskjemaet forårsaket av den flotte kombinasjonen å vente på at maten skal lages og være kronisk treg til å spise. Det var da veldig praktisk at gelén var laget til i små glass, akkurat riktig størrelse for hånden.

Bufét på Rica Park

Slik så omtrent så buffén ut, velsmakende.

Treretters middag med smak

Det var høy stemning og magerumling ved starten av middagen. Bankettsalen var utsøkt. Det var store vinduer med tunge gardiner, flotte utskjæringer i taket og hyggelig atmosfære. De fleste gikk for litt rød og litt hvit å drikke, på meg ble det eplemost av mangel på bedre alternativer. Drikkekartet forutsatte at man enten var «barn» eller drakk alkohol. Litt skuffende, men også veldig vanlig. Da jeg informerte servitøren om listen min ble alt riktig servert til meg.

Forretten bestod av kamskjell. Det er en nokså sikker vinner. Som en liten bonus fikk min rett ett kamskjell ekstra. Der lå de tre kamskjellene i bladsalater, omgitt av renskårne skiver av appelsin og grapefrukt. Mengden bladsalat tilsvarte omtrent det jeg hadde spist av lunsjen, tilfeldig? De andre hadde fått strimler med tilsynelatende fersk reddik, mine var heldigvis syltede hvilket jeg virkelig foretrekker. Det var også ingefær, og en mild olje til saus. De ulike skarpe smakene fungerte overaskende bra i lag. Kombinasjonen av bittert, sterkt og mildt var spennende.

Hovedretten var indrefilet av okse, med poteter og rotgrønnsaker. Oksen var visstnok fra Chile, mens resten av maten var kortreist. De andre rundt bordet ble servert først, og tallmerkene deres ble fylt til randen med oksekjøtt, grønnsaker, poteter og saus. Det var rene kalaset. Så kom min tallerken dalende ovenifra og ned foran nesetippen min. Den var en minimalistisk utgave av hva bordkameratene hadde fått. Samme mengde kjøtt, med noen rotgrønnsaker gjemt på undersiden. Små potetflak var spedd rundt i en sirkel. Det var ikke til å bli mett av, men smakte fortreffelig. Vanligvis er ikke biff min favoritt, men her var den så mør at det nærmest smeltet på tungen.

Desserten var, noe skuffende. Mens de andre spiste tiramisu og koste seg fikk jeg en bolle med ulike bær og frukter med vaniljesaus helt over. Den samme vaniljesausen de hadde brukt på geléen. Det var de smakløse butikkblåbærne som er hvite på innsiden. Jordbærene hadde heller ikke hadde fått skåret av den grønne kransen. Det er en veldig enkelt løsning på low-FODMAP dessert, og ikke spesielt spennende. Sett i kontekst av de foregående rettene var det en smule skuffende avslutning. Ikke var jeg blitt helt mett heller, så det fikk servitøren et lite hint om.

Frokost dagen derpå

I likhet med mange andre hadde jeg vært lengre oppe enn vanlig kvelden og natten før. Det ble derfor en noe sen frokost. Det var både varm og kald buffé, og jeg startet med klassisk speilegg og bacon. Baconet var noe mykt. Min preferanse er knasende sprøtt, men ellers lite å klage på. Så tok jeg litt oster, med druer og et par skiver vannmelon. Og etterpå var jeg meget fysen på en av de omelettene som ble laget på bestilling. Kokken som lagde dem var meget hyggelig, og tok seg til å vaske pannen og redskap av hensyn til meg. Hun huket også tak i den kokken som hadde ansvar for oss med matallergier hele helgen. Da fikk jeg spurt om han kunne ordne meg en sånn fin yoghurt med frukt og bær oppi som så så lekre ut. Mens jeg ventet på en omelett oppdaget jeg at min forrige tallerken rent hadde forsvunnet. Kanskje litt for effektiv rydding, jeg var ikke ferdig spist. Tankene gikk til et hotell i Tyrkia hvor man nesten måtte holde i tallerkenen for å beholde maten til man var ferdig.

Omeletten var perfekt. Stappfull av ost slik jeg ønsket, og akkurat passe stekt. Mitt utsagn om «at det aldri kan bli for mye ost» var tydelig tatt med i beregningen. Med den tallerkenen i hånd passerte jeg kokken med yoghurtdesserten min og fikk den også. Det ble dessert to go igjen, egentlig helt greit så lenge ting serveres i handy size.

 

Pangavsluttning på Rica Park

Da vi hadde den siste lunsjen fulgte jeg rutinen fra de forrige måltidene. Tok meg litt sushi, som jo var greit nok, og lette etter andre alternativer. Litt ost ble det også. Så måtte jeg spørre meg for hvilke andre muligheter som var å finne. Da fikk jeg beskjed om at de hadde laget en tallerken til meg på forhånd. Så da var det bare å sitte å vente og se. Det viste seg å være en buffé i ministørrelse bare til meg. En diger tallerken, eller, det var mer som et fat, full av godsaker. Kan tenkes de hadde fått med seg at jeg fortsatt var sulten etter tre retters middag?

Godsaker fra Rica Park Hotel

Slik skulle jeg mettes. Rålekkert!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og sånn bare for å være på den sikre siden, så fikk jeg en egen dessertallerken ved siden av.

Karamellpudding fra Rica Park Hotel

Karamellpudding er ikke på favorittlisten min, men denne var virkelig god. Den tallerkenen forlot jeg tom. Det var faktisk synd at jeg allerede hadde forsynt meg to ganger før dette kom på bordet. Fikk faktisk ikke spist alt opp før vi måtte dra. Men det var nydelig. Eggerøre som ikke var hvit av melk men hadde ordentlig smak, røkelaks med ordentlig sting i smaken og så mye mer. Det smakte friskt, og jeg var litt vaklevoren da vi forlot lokalene så mye jeg åt.

Konklusjon om Rica Park Sandefjord

Service var utmerket på hotellet. De holder lovnaden i reklamen sin om å fokusere på gjestfrihet. Inntrykket var at alle kokkene visste om listen min, og en var designert ansvaret for den. Jeg følte meg trygg på at alt jeg ble servert kunne spises uten å resultere i symptomer. Det er langt ifra normen. Alle forespørsler ble møtt med smil og ja-innstilling. Detaljer fra det ene måltidet ble tilsynelatende husket og anvendt ved neste servering.

Med unntak av ferdigprodusert sushi og noen litt seige kamskjell var alt av høy kvalitet. Kjøkkenet gjorde en imponerende jobb med å servere fersk og god kvalitetsmat til 400+ mennesker. Samt holde det på samme nivå for de med matallergier og intoleranser. I gjennom hele oppholdet var jeg trygg, symptomfri, dels glupsk i matfatet, og veldig happy ved måltidene.

Rica Park Hotel i Sandefjord kan med glede anbefales for matallergikere.

Leave a Comment